De små øyeblikkene

Lykken. Roen i kroppen. Tanken om at livet er bra, og at alt skal gå fint.

Jeg er en person som fort blir stressa eller urolig i kroppen. Jeg vil prestere, jeg vil klare meg. Jeg så en gang et bilde, hvor det står «I stress about stress before there is even stress to stress about because I am stressed about the stress that I will inevitably have soon». Dette beskriver meg på veldig mange nivå, hah. Det er flaut å si det, men sånn er det ofte. Klarer jeg eksamen? Klarer jeg å skaffe meg jobb? Klarer jeg å finne roen?

Jeg tenkte litt på disse små øyeblikkene. Alle de små øyeblikkene i hverdagene. Når du går hjem fra skolen, og ser den fine solnedgangen. Når du sitter i parken med fine roomies og jordbær, og ser på alle menneskene som går forbi. Når du snakker med venninner, og ler så du får krampe i magen. Når du går tur, og ser atter en fin solnedgang. Når du på den samme turen trekker pusten dypt, og kan kjenne den gode lukten av kveld og vår. Når du ligger i en god og trygg armkrok, og vet at du har det bra. Det er disse små øyeblikkene jeg må prise. Det er disse øyeblikkene jeg husker som skikkelig gode.

Det er da jeg er lykkelig. Det er da jeg har roen i kroppen. Det er da jeg tenker at livet er bra, og at alt skal gå fint. Jeg skal klare meg. Jeg har klart det før, og jeg skal klare det igjen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *